1. Skilting
Skilting er et komplekst og sammensatt saksfelt som ikke er representert ved et eget fag, men som i et helhetlig perspektiv – sett fra behovet er avdekket til skiltet er plassert i sin rette sammenheng – berører mange ulike aktører og fag.
Egen erfaring gjennom mer enn 20 år tilknyttet skiltproblematikk i offentlig virksomhet, er at skiltbehov ofte blir neglisjert, og at saksfeltets kompleksitet ofte blir undervurdert. Det man heller ikke liker å snakke om, er at skilting i mange tilfeller må gjøres om. Dette fører til konflikt mellom oppdragsgiver og utførende konsulent – og det koster penger.
Det har i senere år vært en økende bevissthet omkring design og estetikk knyttet til skilt og dekor i offentlige rom, og dette gis det noe undervisning i. Men så vidt jeg vet, gis det ikke undervisning i det å vise vei i komplekse arealer og rom. Jeg finner et gap mellom temaets viktighet og samfunnsnytte – og satsningen her: Det mangler undervisning innen feltet og det mangler gode lærebøker.
De fleste er enige om at skilting er viktig – men hittil har ingen villet ta et overordnet og helhetlig ansvar for saksfeltet. Jeg mener at det er behov for å utdanne kompetente skiltrådgivere – med en definert kompetanse som oppdragsgivere kan etterspørre.
Den kjente arkitekten Robert Venturi hevdet så tidlig som på 1970-tallet at skilting burde vært tema innen arkitektstudiet. Han er ikke blitt hørt.
Her viser jeg noen skilteksempler (klikk på bildene for å gjøre dem større):
a
FØRST TRE EKSEMPLER FRA UTLANDET (Linette/Facebook):
s
A
A
SÅ EN PUSSIGHET FRA ULLEVÅL T-BANESTASJON I OSLO…
(Foto: Ingeborg Aasbrenn, sept. 2010)
TEKST I KONTEKST: Svalbard Forskningspark og “Svalbardporten”.
z 
Trist historikk: Teksten “Forskningspark” er pr. september 2010 løftet opp på linje med “Svalbard” slik at den nå er delvis lesbar fra lengre avstander – også når snøen ligger høy. Det to “gitterportene” hindrer imidlertid full lesbarhet sett fra ulike adkomstveier. Portene er kommet til etter at bygget ble fullført – for å beskytte besøkende mot takras.
De to gitterportene har intet tilsiktet betydningsfellesskap med Svalbardporten. Bare for å ha sagt det: “Svalbardporten” befinner seg bak inngangen til høyre – og teksten skal leses i overført betydning: En immateriell port til kunnskap om Svalbard – som man kan få tilgang til gjennom museet og informasjonstjenesten som befinner seg i denne delen av bygget. De to gitterportene er også skiltet i dag.
(Bildene er tatt i april/mai 2007.)
Å VISE VEI…
Hvorfor peker pila på det grønne rømningsskiltet rett ned mens pilene på det blå skiltet peker skrått ut til siden (nærmest rett ut i skinnegangen, så og si…)? Både rømningsvei, utgang, buss og taxi befinner seg ned den trappen man har rett foran seg når man leser skiltet. Hvorfor har man plassert noen av pilene til høyre- og noen til venstre på det blå skiltet? Hva er forholdet mellom det gule og det grønne budskapet?
a
SARPSBORG. Jesusskiltet befinner seg i nærheten av et kjøpesenter. Mennesker passerer skiltet, full-lastede med bæreposer…
Hvordan kategorisere dette skiltet? Er det reklame? En slags veivisning? Henvisningsskilt? Opplysningsskilt? Hva er intensjonen med skiltet, og hvem er den intenderte mottaker – den allerede innviede; som bekjenner seg til ‘den hellige skrift’, eller den som ikke gjør det? (Foto: Ann-Jorid Pedersen)
s
OM IDENTITET – OG OM DET Å DRUKNE I KAOS
Norway is a beautiful country – but why do they call all their railway stations for “Narvesen”?
Dette handler om skiltet som mangler, men også om skiltene som er der – om utforming, størrelse og plassering – og om den gjensidige påvirkningen mellom de ulike elementer. Det handler om primære og sekundære budskap på en jernbanestasjon, og om organisering av gjenstander og skilt …
